Forfatteren Jan Faye Braadland har de siste årene bidratt til å kaste et nytt lys over Norges førstefolkeminnesamler og utgiver Andreas Faye (1802-1869). Den svært fyldige biografien Nybrottsmannen Andreas Faye, av professor emeritus Ernst Håkon Jahr, kom ut 2021 (med bibliografi og ikonografi ved Jan Faye Braadland). Til dette hører også Andreas Faye-selskapet som ble stiftet i Kristiansand 8. mars 2022.

Andreas Faye ble født 5. oktober 1802 på Bragernes i Drammen. Foreldrene hans var skipper Christopher Faye (1772-1825) og hans første kone Maren Mathea Borgen (1780-1817). Han voksteopp i den såkalte Faye-gården, med våningshus, seilduksfabrikk og brygge ned mot elva fra det som i dag er Drammens Park. På begynnelsen av 1800-tallet var dette området byens mest travle forretningsstrøk.

Sju år gammel ble Andreas Faye elev ved mor Olas privatskole på Bragernes som først og fremst varberegnet på jenter. Timeplanen var mest kristendom, bibelhistorie, sying og strikking, men Andreaslærte i alle fall å lese hos den eldre kvinnen som drev skolen. Høsten 1810 bestemte faren at han skulle dra til klokkergården i Røyken for å bli undervist av sogneprest Christian Poulsson Holst (1743-1824).Presten var en svært allsidig lærer, en opplysningsmann som også interesserte seg for praktiske saker, som bruken av tollekniven. De tre og et halvt årene Faye oppholdt seg i Røyken var avgjørende for det seinere arbeidet med Norske Sagn (1833). Prestegården, som var et møtested for både allmuekultur og embetsmannskultur, ga ham rike inntrykk fra fortellinger og historier som var levende i dette miljøet.

Under oppholdet i Røyken ville mor Maren Mathea at gutten skulle komme til Drammen noen perioder for å lære selskapsdans hos den svenske dansemesteren Sven Henric Walcke (1745-1825).Sogneprest Holst var ikke spesielt begeistret for dansetimene, men det å gå på danseskole var så mye mer enn selve dansen. Det var også undervisning i hvordan man skulle oppføre seg rett i det sosiale livet.

Andreas Faye kom tilbake til familien i Drammen våren 1814, og han skulle nå ha undervisning vedBragernes Borgerskole. Siden både han og far Christopher var misfornøyd med forholdene ved borgerskolen, ble Andreas og den to år yngre broren Georg Taylor sendt til sogneprest Fredrik Bentsen Wettergreen (1776-1846) i Borre prestegård. Sognepresten hadde tidligere vært bestyrer ved Strømsø Borgerskole. Han hadde ikke mye peiling på jordbruk, men var en dyktig skolemannsom inspirerte Andreas mye. Like ved prestegården fantes de store gravhaugene som satte tankene i sving om Norges oldtid. Noen mil unna lå byen Tønsberg med massevis av historiske minner.

Far Christopher Faye tenkte sikkert at sønnen hans skulle velge sjøen som yrke, men det ble nåtydelig at Andreas Faye var bedre skikket til å studere og forske. Da brødrene kom hjem til Drammen i november 1816, ble de begge innskrevet ved den nyopprettede Drammens lærde Skole med teologen Paul Winsnes (1794-1889) som lærer og styrer. Guttene var blant de 12 førstedisiplene ved det som på folkemunne ble kalt Latinerskolen.

Andreas Faye begynte å skrive dagbøker 1. januar 1818. Året 1817 hadde vært dramatisk for ham.Mor Maren Mathea døde i barselseng i november, og det kom nå som et sjokk for både ham og hele familien at faren ville gifte seg på nytt med den 20 år gamle tjenestejenta Margrethe. Det nyeekteskapet og det første barnet som ble født i april 1819, førte til store splittelser i familien.

De tre håndskrevne dagbøkene som er gjengitt her, ender 31. august 1823, som er dagen før Andreas Faye begynte studiene ved universitetet i Christiania. Til å begynne med er det de daglige og enkle hendelsene han skriver ned, men etter hvert er det fyldige beskrivelser av opplevelsenehans. Noen høydepunkter er de detaljerte og levende skildringene av ferieoppholdene hos verkseier Jacob Aall ved Næs jernverk.

Dagbøkene til Andreas Faye ble innlevert i en kasse til Aust-Agder- Arkivet i 1971, mer enn 100 år etter forfatterens død. De mange hundre dagboksidene ført med gotisk handskrift er blitt møysommelig transkribert av fagpersoner. En har forsøkt så langt som mulig å beholde Fayes originale skrivemåte. Dagbøkene inneholder et vell av opplysninger om personer, steder og begivenheter. Denne utgivelsen er en bok som kan være litt vanskelig å trenge inn i, men her er det atskillig stoff som en kan fordype seg i. Boken har mange virkelig fine illustrasjoner, noe som gjør innledningen, selve dagbøkene og de tre appendiksene enda mer levende og interessante. Utgivelsen er rett og slett et solid handverk fra begynnelse til slutt, grundig gjennomtenkt og utført.

Anmeldelsen av Finn Christen Hansen i Folkeminner, Nr. 76, april 2025, s. 128–130, kan lastes ned i PDF her

Signert eksemplar av boken «Drammens galante Chevalier» fåes kjøpt her