Sagnet om Tirilil Tove og diktsyklusen om Svartedauen

På Faye-bloggen er de siste årene presentert en serie med artikler som belyser den sterke påvirkning Andreas Fayes folkesagn har hatt på Theodor Kittelsens kunstneriske uttrykk, skrevet av fagfolk med tilnytning til folkloristikk og kunst. Denne gangen publiserer vi en sammenfatning av tekster og bilder som Åse Tangerud forfattet som daglig leder til utstillinger på Lauvlia i tidsrommet 2011–2019. Få har som Tangerud sammenstilt tekster og bilder av Faye og Kittelsen på en måte som bedre dokumenterer den påvirkning og inspirasjon folkesagnene har hatt på kunstneren. Dette kommer til uttrykk i skogserien med elementer fra sagnet om «Tirrelil Tove og Tyveborg», men kanskje klarest i diktsyklusen om Svartedauen (1900) som både i tekst og bilder i stor grad bygger på sagnene «om den sorte Død» i Norske Folke-Sagn (1844). I et første utkast til tittelside kalte Kittelsen til og med boken for «Den sorte død» før han landet ned på «Svartedauen». Tangeruds artikkel er redigert spesielt for Andreas Faye-selskapet og Faye-bloggen.

 Red.