Sokneprest Andreas Faye – tidlig avholdsstrateg på Agder

Nå som et nordisk ekspertråd har slått fast at totalavhold når det gjelder alkohol absolutt er å anbefale helsemessig («Nordic Nutrition Recommendations»), og det synes å ha blitt trendy i selskapslivet ved dette nyttåret å velge alkoholfritt, er det god grunn til å trekke fram fra glemselen pionerer som argumenterte og arbeida for det samme for nesten 200 år sia.

Figur 1. The Drunkards Progress (En drankers utvikling). Litografi ca. 1846. Natalia Currier. The Library of Congress. Wikimedia Commons.

Professor Helje Kringlebotn Sødal ved UiA skreiv om Asbjørn Klosters innsats i en fin kronikk 28. desember. Kloster starta ei totalavholdsforening i Stavanger i 1859. Det blir sagt at dette var den første foreninga i landet for totalavhold. Men det er nok en påstand som kan problematiseres. En annen totalavholdsstrateg var aktiv mye tidligere, nemlig på Agder: Sokneprest Andreas Faye i Holt. Faye var en nybrottsmann på mange felt, men ettertida har ikke sett før nå hvilken pioner og strateg han var på mange ulike samfunnsområder. Han var også prinsipiell og tidlig i avholdsarbeidet, sjøl om han ikke brukte benevnelsen "total" først i navnet på avholdsforeninga han starta i 1846.

Da Andreas Faye (1802–1869) kom som sokneprest til Holt i 1833, så han straks at det var et stort alkoholmisbruk i bygda. Han ville ikke slå seg til ro med situasjonen som den var. Særlig i brylluper, men også i begravelser og andre sammenkomster blei alle stadig tilbudt brennevin, og en skulle alltid ta imot med takk når en blei budt.

Figur 2. Sogneprest Andreas Faye i Holt 1842. Oljemaleri av H.J.F. Berg. Sakristiet i Holt kirke. Foto: Knut Benjamin Aall 2021.

At Faye tok tak i alkoholproblematikken så tidlig som i første halvdel av 1830-tallet, gjør han til en tidlig pionér i avholdsarbeidet i landet. Han begynte flere år før det blei organisering av slikt arbeid noe sted i landet. Alt i 1834 fant han grunn til å opplyse i historieboka si for allmueskolen at brennevin her i landet kom i bruk i Frederik IIs regjeringstid (1559–1588): «I denne Konges Tid er uden Tvivl Brugen af det fordervelige Brændeviin først indført».

 I 1838 gav Faye ut ei viktig didaktisk avholdsbok: «Alf Thorsen, den forstandige Bonde». I den fikk han fortalt både om gode landbruksmetoder og om det skadelige ved brennevin og fyll. Faye forteller om livet til Alf Thorsen fra fattig barndom via problematiske ungdomsår med drikk og fyll, og – etter å ha lagt drikkinga bak seg – fram til velstand i voksen alder som sjøleiende bonde. Moralen er klar: Gjør som Alf Thorsen, gi avkall på det djevelske brennevinet, så vil det gå deg vel. Boka blei svært populær og kom i tre opplag.

Figur 3. Boken om «Alf Thorsen, den forstandige Bonde» ble første gang utgitt i et førsteopplag på 1000 eksemplarer i 1838 av Landhuusholdningsselskabet i Nedenæs og Raabygdelaugets Amt, kom i nytt opplag allerede året etter og ble i 1844 utgitt som nr. 6 i Carl Guldbergs «Folkeskrifter».

I 1840, året etter starten på Holt lærerseminar, blei «Holts Maadeholdsselskab» grunnlagt med Faye som formann. Men måtehold var ikke nok, for Faye var det totalavhold som gjaldt, og i 1846 stifta han derfor «Holts Afholdsforening». Det var 13 år før Asbjørn Kloster gjorde det samme i Stavanger. Framtidsoptimismen var sterk, og opplysning og kunnskap var det som skulle nedkjempe overtro og vrangforestillinger. Det var viktig å få fram at alkohol var et giftstoff, og at det var en myte at det var helsebringende.

Faye så hen til barna og de unge med håp om at de skulle kunne virkeliggjøre et alkoholfritt samfunn. I 1842 argumenterte og stemte han i Stortinget for et lovforbud mot brennevinsframstilling. Forslaget fikk flertall, men kongen nedla veto og nekta å sanksjonere lova. Faye var også motstander av tobakk. Han brukte det aldri sjøl, og han gjorde det han kunne for at lærerstudentene ved Holt seminar heller ikke skulle gjøre det, verken røyke, tygge eller snuse.

Samme år som Faye fikk i gang måteholdsselskapet i Holt, gav han også ut ei ny bok som ledd i arbeidet for avholdssaka: «Landets Ulykke og Folkets farligste Fiende» (1840). Boka, som kom i to opplag, var i utgangspunktet en oversettelse fra tysk («Die Brannteweinpest»). Faye hadde imidlertid tilpassa boka norske forhold, og den framstod som skrevet direkte for norske lesere. Den var spennende fortalt, og handlinga spant rundt ulykker, sorg og tragedier som bruken av brennevin forårsaka. Boka blei straks oversatt fra norsk til svensk. Det at Faye hadde lagt så mye arbeid i å tilpasse teksten norske forhold, gjorde hans versjon bedre egna til en svensk oversettelse enn den tyske originalen. Det tidlige avholdsarbeidet i Norge henta ofte inspirasjon og forbilder fra USA og Sverige. Det gjaldt også Faye, men med den svenske oversettelsen av Fayes versjon av «Landets Ulykke» gikk nå også inspirasjon den andre vegen: fra Faye og Norge til Sverige.

Figur 4. Andreas Faye oversatte i 1840 «Die Brannteweinpest» (1837) skrevet av J.H.D. Zschokke (1771–1848). Boken var tilpasset norske forhold og kom i nytt opplag året etter. Fayes tekst lå også til grunn for en svensk oversettelse med tittelen «Sweriges första Strid» (1840).

Avholdsselskapet i Holt blei ei viktig forening. Faye var leder i måteholdsselskapet og avholdsselskapet fra starten i 1840 og fram til 1856. Han mente at selskapet hadde medvirka til at alkoholforbruket i soknet var gått ned og fylleriet sterkt begrensa i forhold til tidligere: «Svir og Drik er i synlig Aftagende», skreiv han i 1859. Det var samme år som Asbjørn Kloster stifta ei totalavholdsforening i Stavanger. Da hadde sokneprest Andreas Faye i Holt holdt på med aktivt avholdsarbeid i over 25 år.


Kronikken er gjengitt med tillatelse fra forfatteren og stod på trykk første gang i Fædrelandsvennen, fredag 5. januar 2024.

Figur 5. Man tok den gang – som nå – i bruk sterke visuelle virkemidler for å få fram budskapet. «Womans Holy War» – Plakat fra avholdsbevegelsen i USA (1874). The Library of Congress. Wikimedia Commons.
Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar