Første ordinære årsmøte i Andreas Faye-selskapet 5. oktober
Onsdag 5. oktober 2022 er det duket for det aller første ordinære årsmøtet i det nystiftede Andreas Faye-selskapet. Det avholdes klokken 1900–2100 i Kuben, Arendal, på Andreas Fayes 220-årsdag. Årsmøtet er åpent både for selskapets medlemmer og andre interesserte Faye-venner. Det kunstneriske innslaget står selskapsmedlemmet Jacob Andreas Faye Biseth for, med en for anledningen spesialskrevet Faye-rap som urfremføres med tekst og musikk inspirert av sagnet om «Jostedalsrypa». Den årvisse Faye-forelesningen holdes i år for første gang ved professor Arne Bugge Amundsen med tittelen «Andreas Faye som prestetype».
Årsmøtet onsdag 5. oktober 2022 kl 19:00
Interimstyret for Andreas Faye-selskapet inviterer allerede innmeldte medlemmer og andre interesserte til det første ordinære årsmøtet i Kuben, Aust-Agder museum og arkiv, Parkveien 16A i Arendal, på Fayes 220 års fødselsdag. Alle som har betalt medlemspenger for 2022, kr. 350, før årsmøtestart klokken 1900 har stemmerett. Både allerede innmeldte medlemmer og andre interesserte oppfordres så snart som mulig å betale inn medlemspenger til: Vipps 91808256 Jan Kløvstad eller send til kontonr. 9802.36.03144 (Jan Kløvstad boksnekkeri). På årsmøtet kan de også kjøpe, med 30% medlemsrabatt, biografiene professor Ernst Håkon Jahr har skrevet om Andreas Faye og Andreas Feragen.
Programmet for kvelden blir:
19:00–20:00: Årsmøte med vanlig årsmøteprogram
20:00–20:10: Andreas Fayes Jostedalsrypa ved Jacob Andreas Faye Biseth
20:20–21:00: Arne Bugge Amundsen: Andreas Faye-foredraget
De viktigste sakene på årsmøtet vil være konstituering, melding fra arbeidet i interimstyret fra 8. mars 2022 til årsmøtedato 5. oktober 2022, styrets forslag til vedtekter for Andreas Faye-selskapet, fastsetting av årspenger, arbeidsplan og budsjett for 2022 og 2023 og Valg av selskapets styre. For nærmere detaljer, se vedlagte innkalling til årsmøtet fra interimstyret her
Urfremføring av nyskrevet Faye-rap
Mange kunstnere har latt seg fascinere av Fayes sagn om «Jostedalsrypa», eksempelvis Henrik Ibsen med det ufullførte manuset Rypen i Justedal (1850), Th. Kittelsens tegninger av «Rypa» i boken Svartedauen (1900), Anja Breien med manus til spillefilmen Trollsyn (1994), og senest i vår hadde Stabekk Teater urpremiere på en tragikomisk pastisj etter Henrik Ibsens ufullførte skuespill, omarbeidet og tilrettelagt av Sigve Bøe – men ingen har vel tidligere latt seg inspirere til å skrive tekst og melodi til en rap av dette sagnet. Det hadde imidlertid selskapsmedlemmet Jacob Andreas Faye Biseth (f. 1981) – alias BZ – tenkt å gjøre noe med. På årsmøtet 5. oktober skal han nemlig urfremføre en heftig musikalsk rap, inspirert av nettopp «Jostedalsrypa»!
Jacob Andreas Faye Biseth er født i 1981 og oppvokst på Holmenkollen, som han selv karakteriserer som Europas «mekka» for hiphop kultur. BZ er en kjent figur fra det tidlige hiphop og rap miljøet i Oslo på 1990-tallet. Han har i nærmere 30 år fremført og produsert rap musikk og i 25 av disse årene fremført lyrikken på morsmålet. BZ begynte å rappe allerede i 1995 som medlem av The Apogee, skrev etter hvert egne rap låter, dannet i 1999 gruppen Hvite Løgner sammen med Generalbass og Palabras, en gruppe som gjorde seg godt kjent i Norges rap undergrunn. Allerede som 16-åring fikk BZ stå på scenen sammen med ingen ringere enn Ice T, og forteller at han siden den gang har vært fortapt i en kultur han omtaler «som multikultur og ytringsfrihetens høyborg». Senere har han jobbet med navn som Frank Nitt, Illa J, Komo Sarcani, Frank n Dank, The White Shadow, Dreamon, Shasha og mange flere. Fra 2006 begynte han i all hovedsak å jobbe som soloartist med en rekke album på samvittigheten.
Utenom artistkarrieren har Jacob Andreas siden 1996 arbeidet med og for ungdommers mulighet til å benytte kostnadsfrie kulturtilbud for å oppnå en artistkarriere, finne selvtillit og bruke språket som verktøy for å nå disse målene. Nå driver han en kombinasjon av mentorship-ordning, produksjonsselskap, studio og konsertarrangør, The Brix, og forteller: «Vi hyrer inn de dyktigste instruktørene innen musikkproduksjon, som hjelper unge artister å finne et image, skrive knallsterke låter, produsere de, gi dem ut og få muligheter til å bli trygge på scenen.» The Brix har for tiden lokaler på Lambertseter Fritidsklubb i Oslo, samt på Villa Kultura i Sandefjord, i et samarbeid mellom Fellesverket (Røde Kors) og Bluesfactory (Kriminalomsorgen).
Med fri inspirasjon fra Andreas Fayes sagn «Jostedalsrypa» er nå BZs siste prosjekt klar for utgivelse. Om arbeidet med denne «Faye-ræppen» sier Jacob Andreas: «Det bestod i å finne fram til tidsriktige instrumenter og harmonier, dykke ned i historien om Svartedauen, sample gregoriansk kor, og skrive om sagnet til en dyster fortelling om hvordan en av familiene ville slippe unna pesten og flyktet opp til Jostedalen.» Og han legger til: «Låta er skrevet i et moderne språk, og musikalsk sett, et møte mellom Middelaldermusikk og hiphop.»
Årets Andreas Faye-forelesning
Interimstyret i Andreas Faye-selskapet har foreslått at det skal holdes årlige Faye-forelesninger /-foredrag på årsmøtene nærmest mulig fødselsdagen 5. oktober. Etter invitasjon har Arne Bugge Amundsen (f. 1955) velvilligst takket ja til å holde den første Andreas Faye-forelesningen i selskapets historie. Amundsen er utdannet teolog og kulturhistoriker. Han er professor i folkloristikk ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Tittelen på foredraget er «Andreas Faye som prestetype», et tema få fagpersoner tidligere har belyst. Amundsen har sendt redaksjonen dette sammendraget:
1800-tallet var en periode da rollen som prest i den lutherske statskirken var under radikal endring. Noen prester sluttet seg til den grundtvigianske bevegelsen, andre til den pietistiske vekkelsen. Enkelte forskere har ment at 1800-tallet representerte en av-akademisering av den lutherske presten, der vitenskapelig arbeid og opplysningsvirksomhet fikk stadig mindre status. Andreas Faye er ikke så lett å plassere i et slikt bilde. Han var et produkt av den første generasjonen av konfesjonell, konservativ teologiutdannelse ved Universitetet i Christiania, men han var også preget av de idealene som 1700-tallets rasjonalistiske prester hadde: skolevirksomhet, «samlerarbeid» og forbedring av folkekulturen både materielt og åndelig. Det hele var hos Faye bundet sammen med en klar oppfatning av den autoriteten som det geistlige embetet ga ham. I foredraget skal jeg forsøke å gi en karakteristikk av Faye som prestetype.
Andreas Faye-selskapet tar sikte på at forelesningene skal strømmes og inkluderes i de planlagte årbøkene fra og med høsten 2023, hvor også Amundsens forelesning vil bli trykt.
