I slektshistoriske oversikter om familien Faye finnes bare noen få, spredte opplysninger om sogneprest Andreas Fayes lillebror, halvbroren Christian Gerhard Faye (1824–1910), som ifølge familietradisjonen skal ha vært noe mindre begavet enn sine eldre hel- og halvsøsken. Det heter ellers om ham at han var utdannet «Agronom», at han kom til sin bror på Holt som 17-åring og ble der i 20 år. Han fulgte med familien til Sande i 1861, og etter Andreas Fayes død i 1869 dukket han til slutt opp i Biri, hvor han losjerte hos enkefru, prostinne Octavia Faye på gården Nedre Mehlum helt til sin død i 1910. Mye mer hører vi ikke om Christian i kjente, skriftlige genealogiske fremstillinger om familien Faye. Men da artikkelforfatteren tok utfordringen og begynte å grave i kildene for noen år siden, skulle denne ukjente lillebroren etter hvert fremstå som en både spennende og allsidig personlighet med et vidt spekter av erfaringer og kunnskaper. Det spesielle med denne historien er at han faktisk selv samlet eventyr og sagn som sin storebror Andreas Faye, noe som nok ikke er kjent for de aller fleste. I 1891 leverte nemlig professor Alexander Seippel (1851–1938), en nevø av Faye-brødrene, et knippe sagnoppskrifter fra Holt, noen eventyroppskrifter og stev fra Agder til professor Moltke Moe (1859–1913), blant dem var en versjon av eventyret «Hvidebjørn Kong Valemon».

Figur 1: Den ukjente lillebror Christian Gerhard Faye (1824–1910). Foto: Privat eie.
Figur 2: Hvidebjørn Kong Valemon. Th. Kittelsen 1912. Wikipedia Commons.

Hos Georg på kapellangården Krakken

I «En kort Beskrivelse over mit Levnesløb», som befinner seg i Fayes familiearkiv i Kuben, Arendal, beskriver Christian Faye selv en temmelig ublid skjebne i barne- og ungdomsårene. De selvbiografiske opptegnelsene beveger seg fra beskrivelser av yrkeserfaringer, dagligdagse hendelser, familierelasjoner og bekjente personer fra Drammen, Arendal og Holt over til mer fragmentariske grublerier og religiøse betraktninger.

Christians eldre halvbrødre Andreas Faye (1802–69) og Georg Taylor Faye (1804–61) hadde begge teologisk embedseksamen fra Christiania, men tiltrådte begge som lærere ved Real- og middelskolen i Arendal og bosatte der. Sensommeren 1833 forlot derimot Andreas lærerposten for å tiltre embetet som sogneprest til Holt, mens Georg Taylor Faye i oktober 1835 ble utnevnt til residerende kapellan til Fons anneks, Ramnes i Vestfold. Det var dit lillebror Christian først kom, ifølge ham selv og andre kilder, etter å ha bodd hjemme på Tangen de første ti årene av sitt liv, for så å gjennomleve en nokså omflakkende tilværelse både som tigger, boktrykkeriarbeider, skreddersvenn og kahyttsgutt.

Tidspunktet han kom til Georg, må ha vært rundt 1836, og han skal da ha bodd hos broren på kapellangården Krakken på Fon i ca. 4 år. Gården var i en elendig forfatning, og Georg Taylor Faye fikk forbedret både jordveien og hovedbygningen betydelig i årene 1838–1839 mens lillebroren ennå befant seg der. Kanskje hjalp Christian til med utbedringene og at det var derfor Georg foreslo at han skulle gå i snekkerlære i Drammen, noe det imidlertid ikke ble noe av. På Krakken fikk han privat undervisning av sin bror, som utvilsomt må ha vært en god lærer, og Christian ble ifølge kirkeboken konfirmert 28.09.1840 i «Fodens Annex» hvor han oppnådde «Mg. Godt i Kundskab og Opførsel».

 

Til Andreas på Holt prestegård

Christian Faye kom etter hvert til Holt i slutten av september 1840, noe som stemmer godt både med hans egen levnetsbeskrivelse og et brev fra Georg Taylor til Andreas Faye, datert Krakken 27.09.1840, hvor han opplyser at «Endelig sender jeg Christian afsted til dig», det vil si rett etter konfirmasjonen. I de årene Christian hadde bodd på Krakken, gir Georg sin unge halvbror følgende attest: «Han har i den Tid han har været hos mig alltid været en frisk Gut, som vist ikke skal fornærme noget Væsen, samt alltid vist sig føielig og næsten alt for tjenstagtig». Og om hans kunnskaper skriver Georg: «Han har læst en Deel Engelsk, samt ogsaa Historie og Geographie, og jeg har øvet ham i Retskrivning, Skjønskrivning, samt practisk Regning staaer han tilbake i, som jeg troer han bør øves i». Av dette kan en altså slutte at det både var en føyelig, tjenestevillig og en for hans alder relativt kunnskapsrik 16-åring som ble sendt fra den ene til den andre prestebroren høsten 1840. I Holt skulle han bli boende i over 20 år.

Figur 3: Holt kirke og prestegård rundt tidspunktet lillebror Christian Faye kom til storebror. Oljemaleri av Knud Geelmuyden Bull, 1840. Privat eie
Figur 3: Holt kirke og prestegård rundt tidspunktet lillebror Christian Faye kom til storebror. Oljemaleri av Knud Geelmuyden Bull, 1840. Privat eie

I det øvrige materialet etter Christian Faye i Kuben, Arendal, finnes et brev datert 24.01.1842 stilet til selveste «Hr: Henrik Wergeland Udgiver af Bladet For Arbeidsklassen» med «en Morgen og Aftensang af mig, samt nogle Oversettelser fra det Svenske» til eventuell «Optagelse i Bladet». Han skriver videre: «Det vil glede mig meget, om De synes mine Sange ere Gode nok til Optagelse i Bladet for Arbeidsklassen. Dersom De skulde finde nogle Feil i dem, saa maaske De vil rette dem. Jeg vil see efter Bladet i Aviserne med Taalmodighed for at see om De har optaget dem». En gjennomgang av bladet For Arbeidsklassen i 1842 viste at Henrik Wergeland faktisk har trykt en av de oversettelsene fra svensk som Christian sendte, riktignok i sterkt omarbeidet form, nemlig diktet «Tidens Værd (Efter Wallin.)».

Figur 4: Faksimile fra For Arbeidsklassen nr. 11–12, 27. juni 1842 med Wallins dikt.

Om Christians videre levnetsløp gir kildene bare spredte opplysninger. Det som er sikkert, er at han fortsatt bodde på Holt prestegård også etter at Andreas Faye giftet seg andre gang med Octavia Knudsen i Kristiansand domkirke 01.05.1850. Octavia var født i Kristiansand 06.05.1828, datter av magistratpresident Knud Knudsen (1771–1852) og Karen Sophie Svendsdatter Soprum (1788–1844).

Og Christian skulle følge i hennes fotspor mer eller mindre sammenhengende livet ut. Hennes far magistratpresidenten i Kristiansand døde for øvrig i svigersønnen Andreas Fayes armer om kvelden den 17.08.1852 under et besøk hos datteren på Holt prestegård, 81 år gammel. Han er gravlagt i prestebegravelsen på Holt prestegård under en støpt jernplate fra Nes jernverk.

Den danske genealogen J. C. L. Lengnick (1796–1865), som i hovedsak fikk sine slektsopplysninger om denne grenen av Faye-familien fra Andreas Faye, oppgir i 1857 Christian Fayes yrke til «Agronom». Dette kan meget godt være tilfelle, da den offentlige landbruksskolen på Nes verk var i virksomhet fra 1847 til 1856. Det er derfor heller ikke helt utenkelig at Christian Faye kan ha fungert som en slags bestyrer eller assistent for sin bror sognepresten når det gjaldt gårdsdriften både i Holt og senere også i Sande fra 1861. En annen pussighet, som dukker opp i Tvedestrandsboka, er at det der blir hevdet Christian Faye skal ha vært turnforeningens første instruktør omkring 1858–1860. Tvedestrand turnforening er en av de aller eldste i landet, stiftet i begynnelsen av september 1858, angivelig inspirert av et stort turnstevne på Tromøya 22. august samme år. Det var J. Stockinger som startet Norges første turnforening i Christiania i 1855, og Arendal fulgte to år senere. For alt vi vet, var kanskje Christian Faye også gymnastikklærer på øvingsskolen hos Andreas Feragen i Holtsmyra.

Da Andreas Faye tiltrådte som sogneprest til Sande i Vestfold i juli 1861, senere også som prost i Nordre Jarlsberg prosti i 1864, fulgte lillebror med på flyttelasset til familien Faye i 1861. Folketellingen i Sande 1865 oppgir for øvrig Christians yrke til «Contorist», og kanskje hjalp han der til både med gårdsdriften og med skriveroppgaver på sogneprestens kontor de siste årene av prostens liv.

 

«Fayes Pensionat» på Biri

Etter at Andreas Fayes døde 05.05.1869, er det litt uklart hvor Christian Faye befant seg. I folketellingen for Christiania 1875 bor han ikke lenger sammen med enkefruen og hennes familie i Drammensveien 14, en tidligere bygård som lå på tomten til den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, men i folketellingene 1891 og 1900 dukker han opp igjen på prostinnens gård i Biri som henholdsvis «Pensionist» og en som «Underholdes af familien». Han hjalp sikkert til med diverse gjøremål på gården for å tjene til livets opphold, men hadde neppe noe med selve driften å gjøre.

I løpet av høsten 1885 brøt Octavia Faye og døtrene Sophie Caroline Ditlevine Faye (1854–1920), Anthonette Georgine Helene Faye (1862–1923) og Julie Benedicte Faye (1866–92) opp fra bopelen i Christiania med kurs for mer landlige omgivelser ved Mjøsas bredder. På begynnelsen av 1880-tallet hadde familien Faye bodd på flere adresser i Christiania, blant annet i Holbergs gate 37 og 25. Sønnen Jacob Aall Faye (1857–1821), som senere ble både sogneprest og prost som sin far, bodde en tid på Benneches løkke på Bygdøy, slik det fremkommer i et brev til fetteren Alexander Seippel sommeren 1883. I henhold til skjøte av 17.12.1885 i panteregisteret for Biri sogn kjøpte enkefru og prostinne Octavia Faye gården Nedre Mehlum for kr. 16.400 fra Julius Tandberg, et beløp som må ha vært en betydelig del av formuen hun arvet etter sin avdøde ektemann.

Nedre Mehlum gård skulle bli Octavia Fayes enkesete i mer enn 20 år. Ved ankomsten til Biri hadde allerede Octavias storesøster Camilla Adelaide Knudsen (1823–1886) og svogeren Ferdinand Seippel (1818–1887) slått seg ned og etablert seg en tid som landhandler på nabogården Heggelund (tidl. Lille Roterud). De var kommet dit etter å ha bodd mer enn 20 år i Bygland. Landhandlervirksomheten måtte han oppgi etter bare ett års drift.

Den lokale tradisjonen i Biri forteller ellers at familien Faye skal ha drevet et tuberkulosesanatorium på Mehlum, og det skal finnes et eldre fotografi som viser lufteanordninger for de syke. Dette fotografiet har det ikke lyktes å spore opp, men derimot et postkort med bilde av gården og med påskriften «Fayes Pensionat, Biri». En gjennomgang av Rigstelefonen fra januar 1902 til januar 1906 bekrefter delvis denne tradisjonen, hvor det i telefonkatalogen under «Biri Telefonforening» er oppgitt et nummer «72 Faye, Antonette & Sofie, Mælum Sygehjem». Anthonette Georgine Helene Faye, født i Sande 13.01.1862, var flere ganger i USA og skal der ha utdannet seg til sykepleier i New Jersey. Hun reiste tilbake til USA «Bergensfjord» 24.02.1922 og avgikk med døden knapt et år etter ankomsten.

Prostinnen og de to døtrene flyttet tilbake til hovedstaden i 1906. Octavia hadde solgt gården på Biri og kjøpt leilighet Skovveien 37, en staselig leiegård bygd over tre etasjer i pusset tegl fra 1892. Da enken etter prost Andreas Faye døde i 09.01.1908 i Kristiania, ble hun gravlagt sammen med sin mann på Sande kirkegård. Da var det bare sønnen Jacob Aall Faye og døtrene Anthonette og Sophie som fortsatt var i live av de syv barna Octavia hadde født på Holt og i Sande. Den aldrende Christian Faye ble igjen på Biri. Han hadde overlevd de fleste i sin nære familie og døde 25.06.1910, 86 år gammel. Klokkerboken for Biri bekrefter at han døde som ugift på sitt kjære Mehlum, at han var forsørget av slektninger og gravlagt på Biri kirkegård 05.07.1910.

Datteren Sophie Caroline Ditlevine Faye, født på Holt prestegård 04.10.1854, overtok etter morens død leiligheten i Skovveien 37 på Uranienborg i Oslo, hvor hun døde 17.02.1920.

Av ekteparet Andreas og Octavia Fayes barn var det bare sønnene Jacob Aall og Anthon Knud Christopher Faye som førte slekten videre. Etterkommere teller i dag til sammen ca. 220 døde og levende personer gjennom syv generasjoner.

Figur 5: Familiesammenkomst utenfor «Fayes Pensionat» på Nedre Mehlum gård i Biri ca. 1890. Octavia Faye sitter på trappen og Christian Faye helt oppe til høyre. Foto: Privat eie.

Christian Fayes sagn- og eventyroppskrifter

Når det gjelder sagn-, eventyr- og stevmaterialet etter Christian Faye i Norsk Folkeminnesamling, er det trolig professor Moltke Moe (1859-1913) selv som har påført: «Christian Faye (boende hos Fru Oktavia Faye), bror af provst A. Faye. Sendt gjennem A. Seippel 1891». Opplysningene i denne påskriften stemmer godt overens med Christian Fayes biografi, og det faktum at professor Alexander Seippel (1851-1938) bodde på nabogården, i hans avdøde foreldres hjem Heggelund under folketellingen for Biri 1891.

Oppskriftene etter Christian Faye i Norsk Folkeminnesamling, NFS Moltke Moe nr. 41, inneholder fra s. 1–8 sagnopptegnelser merket «Sagn fra Holt», s. 8–15 sagnopptegnelser fra Sande, s. 8–20 eventyroppskrifter fra Agder og s. 20–23 en del oppskrifter av stev, trolig på oppfordring fra stevsamleren og setesdølen Seippel. Mye peker også i retning av at Christian Fayes samling av folkeminner har vært mer omfattende enn det foreliggende materialet i Norsk Folkeminnesamling.

Figur 6. Faksimiler av forsiden med «Sagn fra Holt» og begynnelsen av eventyret «Hvidebjørn». Norsk Folkeminnesamling, NFS Moltke Moe 41.

På grunnlag av Ørnulf Hodnes klassifisering etter AT-nummer (Aarne/Thompson) er Christians Fayes fire eventyroppskrifter ordnet som følger, alle klassifisert under Aust-Agder:

 

AT 425 (Østenfor sol og vestenfor måne), nr. 62:

Hvidbjørnen s. 18f.

AT 675 (Lat-Lars), nr. 14:

Nils Pils s. 16-18.

AT 900 (Håkon Borkenskjegg), nr. 20:

[Fragm. u. tittel] s. 16.

AT 1535 (Store-Per og Vesle-Per), nr. 31:

Den gale Gut s. 19-20.

 

Nedenfor følger eventyroppskriften «Hvidbjørnen» etter Christian Fayes original, som er et såkalt undereventyr og tilhører samme eventyrkrets som det mer kjente «Hvidebjørn Kong Valemon»:

 

En Mand stod i Skoven og hugede Ved og han havde taget sin Trøie af sig. Da han skulde gaa hjem og tage Trøien paa laa der en stoer Hvidbjørn paa den. «Vil Du give meg de du først møter, skal du faa Trøia di!» sagde Hvidbjørnen. Ja svarede Manden. Han gik hjem; han mødte sin Datter. Manden blev bedrøvet da han saa sin Datter og fortalte hende altsammen. Datteren gred og vilde ei vere med Hvidbjørnen. Men om Natten kom Hvidbjørnen og fordrede Datteren. Hun maatte reise saa nødig som hun vilde. «Set dig paa Ryggen min» sagde Bjørnen. Og hun satte sig paa den og nu gik det felt fort, til de kom til et Slot. «Her skal vi boe» sagde Bjørnen. Hun havde saa godt der men aldrig kunde hun faa see hvordan han saa ud. Hun fik et litte Barn. Men om Natten kom der et felt Trold og tog det. Efter kort Tid fødte hun et Barn til, men et Trold tog det. Hun fødte nu et tredie Barn, men da Troldet ogsaa tog det, blev hun næsten fortvilet. Hun bad om hun maatte reise hjem til sine Foreldre. Da svarede Hvidbjørnen: «Faer din maa du snakke med, men ikke din Moer.» Hun reiste og fortalte hun havde det saa godt. Skjøndt Bjørnens Forbud talte hun med sin Moer. Og hun sagde at hun havde det godt hos Bjørnen, men hun kunde aldrig se hvordan han var. Du skal faa Fyrtøie og Pipe af mig, sagde Moren, saa kan du se paa han medens han sover. Hun reiste til Bjørnen og en Nat medens han sov saa hun paa han, og hun havde aldrig seet saa pen en Mand før. Hun kom til at dryppe tre Talgdraaber paa han og da vaagnede han. Han sagde han maatte reise, thi hun havde snakket med sin Moder uagtet han havde forbudt hende det. Ingen kunde frelse han nu. Hun gred og bad saalenge til hun fik Lov at vere med. Hun sat sig paa Ryggen hans og nu gik det fort afsted. De kom til en Bjerghule. «Her skal vi ind» sagde Bjørnen. Der var et stygt Trold, og paa Gulvet gik et vakkert Barn og legte. «Der ser du hende som var saa vond mod Broer din» sagde Troldet. Men giv hende Guld Hespetre dit. Hun fik Guld hespetre og hun reiste nu lengere. Hun kom til en anden Bjerghule hvor et andet Trold var og hun sagde det samme som det første Trold. Men giv hende Guldnøkel din. Den fik hun og reiste til det tredie Trol, hvor hun fik en Guldrok. De kom nu til en stoer Kongsgaard hvor hun tog Tjeneste. Prindsen gav de Sovedrik hver Aften, men Pigen frelste han og hun fik sine Børn igjen og de levede godt siden efter.

 

===

Etterord:

Denne bloggartikkelen er redigert ned og omhandler kun det vesentligste fra Gerhard Fayes biografi, hentet fra Jan Faye Braadland: «En familie av folkeminnesamlere på Agder», i: Aust-Agder-Arv. Årbok 2004, utgitt av Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal 2005, s. 5–46. Årbokartikkelen inneholder mye spennende slektshistorie, spesielt angående familiene Faye og Knudsen. Den omhandler også Andreas Fayes svoger, sogneprest Andreas Ferdinand Møglestue (1804–1886) i Bygland og nevøen, professor Alexander Seippel, som begge var folkeminnesamlere, bl.a. leverte Møglestue tre eventyroppskrifter til Jørgen Moe, samlet i Bygland 1847 (informant: Karen Nielsdatter eller «Kari Prestedatter»).

Hele artikkelen kan lastes ned i pdf-format her

Gerhard Fayes oppskrifter merket «Sagn fra Holt» er trykt i: Dengang – på våre kanter, Årbok 2004, 24. årg., red. Øyvind Bjorvatn, utgitt av Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 21–22.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar