Fra Fayes dagbokskisser til 3D-modell av Gåra stavkirke
Gåra stavkirke var en mindre stavkirke som stod på Gårahaugen i nærheten av Bø i Midt-Telemark. Kirken ble nedrevet i 1850. Mye takket være Andreas Fayes skisser og beskrivelser av den nedrevne stavkirken etter et besøk der søndag 1. august 1824, sammen med artikkelen han skrev i Skilling-Magazin om «Gaara Kirke i Tellemarken» i 1836, har det nå lyktes å utvikle en digital 3D-modell av Gåra-kirken 200 år etter hans besøk.
En prosjektgruppe i Vestfold og Telemark fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har stått for utviklingen av 3D-modellen. En av de som stod sentralt i dette arbeidet var Rune Nordseter i Kulturarv Vestfold. Nedenfor gir han kort presentasjon av arbeidet med å utvikle 3D-modellen av stavkirken som ble presentert i 2024. Bak artikkelen følger et utdrag av Andreas Fayes originale dagbok fra hans besøk på Gårahaugen og kirken 1. august 1824, og tidligere publiserte artikler om Gåra-kirken på Faye-bloggen.
Presentasjon av 3D-modellen av Gåra stavkirke
Gåra kirkested, Bø i Midt-Telemark, har nylig fått en oppgradering av lokale krefter som har gjort en formidabel ryddejobb på gravfeltet der og satt i gang beiting med sau for å holde vegetasjonen nede. De ønsket seg en bedre presentasjon av kirken som stod her frem til 1850, og det var naturlig å tenke seg å bygge opp kirken som en digital 3D-modell.
Men å bygge en 3D-modell av noe som ikke finnes lenger, som det ikke finnes foto av og som ingen husker, hvordan gjør man det? Svaret ligger i stor del hos Andreas Faye som var i kirken på sin «Vandring gjennem en Del af Tellemarken og Grevskaberne 1824», skrev en beskrivelse, og tegnet en skisse i reisedagboken sin 1. august 1824.
Denne skissen er den eneste visuelle beskrivelsen av eksteriøret som finnes. Det eksisterer også et maleri, en trykket tegning i et tidsskrift og en tegning på baksiden av et skap, men de er alle basert på den samme tegningen som Faye gjorde på stedet. Problemet med denne skissen er at den ikke er detaljert nok til at vi får alle svarene. Vi ser også bare to sider av kirken.
Faye var heller ikke den aller beste tegneren, det kan vi se på perspektivet. Det var da heller ikke nødvendig for ham å tegne helt nøyaktig, han var nok mer opptatt av å beskrive tilstanden og fortelle historien. Heldigvis tegnet han også en grunntegning av interiøret, men denne er heller ikke nøyaktig nok til at vi kan basere en modell på det.
Jan Brendalsmo som er en av Norges fremste eksperter på stavkirker ble med for å fastsette de tingene som skisser og beskrivelser ikke ga svar på. Tidlig på 1900-tallet ble det gravet på plassen der kirken stod for å se hvor stor kirken har vært, og det kunne man fastslå med avtrykk av hjørnesteiner. Den var 4,9 meter bred og 8,5 meter lang. Dermed har man et godt grunnlag for å fastsette plassering av hjørnestolpene.
Det var likevel mange problemstillinger som måtte få svar, og siden grunnflaten er omtrent den samme som Eidsborg stavkirke, ble denne viktig som mal i prosjektet. Den generelle kirkehistorien var det også viktig å se nærmere på, for den gjelder for alle de gamle kirkene. Slik kunne vi blant annet også fastslå at koret var laftet, og lagt til mye senere enn selve kirken.
Vi brukte også mange andre stavkirker som referanse, for selv om de ser forskjellige ut, er de alle bygget i stavkonstruksjon. Stavene er hjørnestolpene som ble satt opp først, og så ble brede bord med not og fjær satt inn mellom dem for å danne veggflatene. En stavkirke kan derfor tas ned og settes opp igjen et annet sted. Det er også flere gjenstander bevart fra kirken. Blant annet vindfløyen på kirkespiret, portalplankene, en dør, en benk, et tregitter, og en døpefont.
En tegning av et av veggmaleriene finnes også, en akvarell laget av den tysk-norske arkitekten og maleren Franz Wilhelm Schiertz (1813–1887) som i 1837 arbeidet med landskapsmaler J. C. Dahls stavkirkeverk. Akvarellen er detaljert tegnet, men han har nok tatt seg friheter, for han beskriver at maleriene er fullstendig nedslitt. Han har sikkert også valgt ut den veggen som hadde tydeligst avtrykk. Vi kunne ikke bruke tegningen direkte i modellen, for det er en akvarell på papir. Den ble derfor tegnet om av Tuva Synnevåg for å fremstå mer som et veggmaleri. Men alle detaljene fra akvarellen til Schiertz er tatt med.
Det geniale her er at han også tegnet bordene rundt maleriet. De må ha gått igjen på alle veggene, og vi får derfor et grunnlag for å vise dekorasjonene i hele rommet med de sterke fargene som er så typisk for stavkirkene. Et av de største problemene vi støtte på i interiøret er koret, der hvor alter og døpefont har stått. Vi vet at det var et gitter av tre foran døpefonten, men vi måtte ta et valg om hvordan det har vært bygget opp. Vi har derfor brukt andre stavkirker som referanser. Om det har sett slik ut, vet vi ikke med sikkerhet. Det er derfor et kvalifisert forslag. Her har vi hatt god hjelp av ekspertene på NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning.
Det viktigste for oss i Gåra-prosjektet har vært å gjenskape stemningen fra kirken, med teksturer og farger. Følelsen av et bygg med et langt liv.
Se lenke til 3D-modellen nedenfor, her fortelles samtidig historien om et gammelt kirkested som lokalbefolkningen setter stor pris på og bevarer så godt de kan.
Da Vestfold og Telemark fylkeskommuner etablerte vikingveien, som er en samling av steder med betydning i vikingtiden, ble Gåra kirkested et av stoppestedene. Dette for å sette fokus på religionsskiftet til kristendommen, fordi Gåra ble bygget på det vi antar er et kultsted midt i et gravfelt fra vikingtiden.
LENKE til 3D-modellen finner du her:
https://cdn.soft8soft.com/AROAJSY2GOEHMOFUVPIOE:2763f06675/gaara_stavkyrkje/gaara_stavkyrkje.html
Merk at noen mobiler kan slite med å laste inn modellen. Det anbefales PC eller Mac for den beste opplevelsen!
På kirkestedet er det også satt opp en tavle med QR-kode og lenke til 3D-modellen.
VEDLEGG:
Utdrag fra besøket på Gårahaugen i Andreas Fayes dagbok 1. august 1824
[…] En vigtig Aarsag til at forlade det gode Selskab paa Bø, saa tidlig, var at jeg under Veis skulde faae den gamle forfaldne Gaara Kirke at see. Den ligger paa en Høi ¼ Miil fra Præst Gaarden, og i Nærheden af adskillige Kjæmpehauge. Den er af Træ, men meget forfalden og har længe staaet ubrugt, hvorfor ei alene Vinduerne men ogsaa meget andet er stjaalet bort. Den er en af de saa kaldte Stavkirker er paa 3 Sider omgiven af en dækket Gang, hvor formodentlig i de chatolske Tider Syndere maatte staae inden de fik Absolvation. Kirken deles ved en Gang, som gaaer fra den store Kirkedør til Alteret i 2 Dele og paa begge Sider findes Levninger af Kirkestole, af hvilke den 2den fra Choret paa den venstre Side synes at have været den fornæmste. Alteret, Prædikestolen og en Trædøbefunt saavel, som en stor Jernlysekrone, lig den i Hovedkirken findes endnu; <Paa en Tavle staaer Aarstallet 1698.> I Choret staaeer ogsaa et gammelt Skab; men det er opbrudt og hvad der fandtes er borte, saavel som Altertavlen (hvis der har været nogen.[)] og andre af Prydelse. Klokkene ere nylig af Kirkeeieren Baron Løvenskjold[1] nedtagne, da det faldefærdige Taarn, næppe kunde bære dem. Væggene, saavel som Taget ere prydede med gieve Malerier, hvorvel en Deel forestille Jesu Historie. Choret <er lidet> adskiller sig fra Kirken ved at det ligger høiere og dets Tag er hvælvet, Kirkens derimod fladt. Uden om Kirken skal i Fordums Dage have staaet et Slags Gjærde af flade Stene, hvoraf der endnu sees Levninger, især paa den ene Side, hvor en omt. 10 Alen lang og næsten 2 Alen høi, tynd Steen, hvis øverste Kant er takket, staaer opreist og et Stykke fra denne en lavere men længere, af samme Skikkelse. Omtrent midt imellem disse Stene er opreist en meget høi smal Steen, der ligner en Bautasteen. […]
[1] Baron Eggert «Agga» Christopher Frederik Løvenskiold (1788-1861), eier av Holden Jernværk på Ulefoss. Han flyttet med liten lyst fra Danmark til Holden Jernværk i 1812 og bodde der til 1828. Han eide jernverket fra 1807 til 1833, men slet med verkets betydelige gjeld og gjorde flere forsøk på å selge uten hell. Det endte med at han til slutt måtte pantsette verket til den norske stat for 76.000 spd. i 1820. Han flyttet tilbake til Danmark i 1828 og kom ikke tilbake. Statens pantegjeld ble ikke innfridd, og staten solgte Holden Jernværk med underliggende skog og annen eiendom på auksjon i 1835 til Nicolai Benjamin Møller (1802–1860) og baronens svoger, Diderik Cappelen (1795–1866), sistnevnte som eneeier fra 1836 til 1854. Siden har Holden herregård og Ulefoss jernverk vært i familien Cappelens eie.
Tidligere publiserte artikler om Gåra-kirken og tidlig fortidsminnevern på Faye-bloggen:
